Fastlegers reservasjonsrett

        
Isbleike måneblenk kaldt gjennom fjøsgluggen glytte. 
Kyrne stod der med hangande hovud og sytte. 

Sjuk i ein bås som var tom låg ei attenårs jente, 
                                                                                                           jarmra seg håst for den stunda som snart var i vente.                                                                                                                                          

Det begynner å bli temmelig lenge siden denne bloggen har blitt oppdatert, og samtidig temmelig lenge siden jeg har skrevet noe som helst i form av helhetlige tekster. Likevel er det en sak som gjør meg så opprørt, både som sykepleierstudent og som kvinne, at jeg må skrive om det. Reservasjonsretten. En spesialavtale fastleger har fått som gjør at de kan reservere seg mot aborthenvisning, assistert befruktning og utdeling av p-piller. 

Først og fremst vil jeg bare begynne med å si at retten til å bestemme over sin egen kropp, herunder selvbestemt svangerskapsavbrudd, er en helt grunnleggende menneskerett. I Norge ble denne retten innført ved lov i 1978. Videre vil jeg også innformere om at det hvert år utføres nærmere 20 millioner usikre aborter. 68 000 dør som følge av komplikasjonene. [Piene, 2005]. Dette gjelder riktignok på verdensbasis og dermed også land der svangerskapsavbrudd ikke er tilgjengelig - men det er viktig å ikke glemme hvordan det var for uønskede gravide i Norge før loven ble innført. Ettervirkningene av selvpåførte aborter påførte ikke bare til grusomme psyiske påkjenninger, men også til ødeleggelser for resten av livet og - i verste fall - død. Jeg har selv hørt familiehistorier fra tidligere generasjoner om jenter som brukte strikkepinner for å ta abort, og om familiemedlemmer som slo for å ta livet av det ufødte barnet. 

Verken som vridande knivar i innvolen reiv ho, 
tankar som halsande hundar mot avgrunnen dreiv ho. 

Hikstande såg ho seg sjølv utor tenesta jaga, 
husbonden banna og dreiv ho på dør før det daga. 

Med et åpent og liberalt samfunn som det vi har i dag, følger det også med en mengde ulike meninger og verdisyn på kryss av både religioner, yrker og etnisk tilhørighet. Det er viktig å tørre og ha meninger som skiller seg fra majoriteten, og videre å handle i tråd med dem. Toleranse for dette er kanskje enda viktigere. Reservasjonsretten som leger allerede har fra 1975 som gjelder retten til å reservere seg mot å utføre inngrep selv, skaper derfor få problemer verken for sykehus eller enkeltmennesker. At denne reservasjonen skulle innebære henvisninger var derimot aldri noen intensjon fra Stortinget når loven kom. Det er nemlig en stor forskjell på det å skulle være den som utfører inngrepet, og å være den som henviser pasienten - langt borte fra abortprosessen. 
 
Bylten med barnet bar ho i armane sine, 
alt som ho åtte fekk plass i ei ørlita tine. 

Einsam med ungen sin, ingen å gå til, og faren - 
ho visste kje namnet eingong på den skamlause karen. 

Det er kanskje lett å si at denne reservasjonsretten til fastleger er en bagatell. At det er lett å "bare" henvise til en annen fastlege. Jeg synes dette er naivt å tro. Det er nemlig ikke alltid så lett, særlig ikke i små kommuner med få fastleger og lange avstander. For å ikke snakke om belastningen det er for kvinnen som allerede er i en sårbar situasjon å bli sendt på runddans gjennom helsevesenet. Etter min mening bør dette veie mye tyngre enn en allmennlegers samvittighet. Samtidig ser jeg heller ikke helt poenget med at en lege skal henvise videre til en annen lege, som så skal henvise til legen som skal utføre inngrepet. Fastlegen har da likevel vært det første leddet til at svangerskapsavbruddet blir gjennomført? Hvordan skal dette føre til at man sover bedre om natten?

Aldri i verda! Nei, før skal eit liv gå til grunne, 
ingen kan sjå meg, og liket skal aldri bli funne! 

Villøygd og frå seg av verk fram på fjøsgolvet kraup ho, 
sveitten i blodblanda strimor frå andletet draup ho. 

Det er lite gjennomtenkt å kreve at kvinner skal sette seg inn i hvilke reservasjonsregler fastlegen har. Det er ikke alltid man planlegger å bli gravid, og dermed planlegger man heller ikke at man kan komme til å trenge henvisning til abort. For å sette det på spissen; hva om man finner ut i svangerskapsuke 11 at man er gravid, og fastlegen har brukt reservasjonsretten sin? Hva om man ikke blir henvist i tide? Hva gjør man da? Farten på ulike prosesser i det norske helsevesenet er uansett noe alle vet ikke er til å skryte av. Noe annet som også kan poengteres, er at det fleste kvinner som får barn, gjør det fordi de ønsker det selv. Burde ikke da ønske om å ikke få barn stilles likt? 

Gråten seig over ho, løysande linn,
tårone rann etter utsogne kinn. 

Døyvt gjennom natta skar halvkjøvde klagande ynkar, 
stilla kom etter med spinkle, små sutrande klynkar. 


Svangerskapsavbrudd er aldri lett. Ikke for en stakkarslig gårdjente i 1905, ikke for en hvilken som helst kvinne i 2013. Aldri. Det er alltid kvinnen som er det svakeste leddet, og derfor bør det også være kvinnens kropp, behov og rettigheter som skal bli satt først - uansett hvor hun bor i landet og hvem hun har som fastlege. 

Stiv og ihopkrøkt i båsen ho låg då dei fann ho, 
livet var sløkt, og ei blodråk or munnvika rann ho. 

Ho fekk ikkje kristenmannsjord som dei andre, for presten, 
dei la ho i utmark, som ei som har dansa med pesten. 

Men op av den sandskrinne jord skaut ein kvasstagga klunger, 
han blomstra ein einaste vår, til han visna for hunger. 


Kilder:  
Piene, Bibiana. 2005, "Selvbestemt abort - en menneskerett?" http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/arkiv-reportasjer/selvbestemt-abort-en-menneskerett, lastet ned 26.10.2013
Sande, Jakob. 1981,"Dikt i samling: Budeia", Gyldendal Forlag, Oslo  

nothing seems simple


I can't look at the stars, 
they make me wonder where you are
Stars,
Up on heaven's boulevard
And if I know you at all,
I know you've gone too far
So I, I can't look at the stars  

All those times we looked up at the sky,
Looking out so far,
we felt like we could fly.
And now I'm all alone in the dark of night, 
The moon is shining
But I can't see the light
And I can't look at the stars  



 

 

Kjærlighet og sånn

"Ikke gå".
Han snur seg mot henne. "Jeg må". Hun klamrer seg til ham og lukker øynene. Vet godt at han må dra. Likevel ser hun opp på ham med et bønnfallende blikk, og sier med den barnslige stemmen hun vet han gir så lett etter for; "Nei. Bli her hos meg. For alltid. Vær så snill?". Han gir ikke etter. Men tristheten i øynene hans klarer han ikke å holde skjult. Hun holder rundt ham litt til, før han pakker ned de siste sakene sine, drar igjen glidelåsen på bagen sin og de går for å sette seg i bilen. Hun prøver å virke sterk. Tvinger frem et smil, og holder ham i hånden hele veien mens de kjører, før han til slutt må slippe taket og gir henne et kyss. "Hade da". 


//weheartit.com


Så sitter hun der, alene. Igjen. I det samme tomme rommet, med den samme tomme sengen, uten en armkrok å sovne i. Med den samme ensomheten og savnet som allerede kommer snikende. Slik det er hver søndag. Hun vet savnet kommer til å gnage hver eneste dag til hun få se ham igjen, men hun vet at han ikke liker at hun er trist. At det foreløpig er slik det må være. Ikke minst vet hun at selv om det er tomt og trist og ensomt å være alene, så er hun aldri helt alene likevel.

Og det er det fineste av alt. 

Tattoveringer

Jeg har alltid sagt at hater kropper dekket med tattoveringer. Men jeg kommer til å bli mitt eget verste mareritt, med kroppen full ... Det er jo så fint! De under er de jeg tenker mest på å ta, fordi de har stor betydning for meg personlig. Kunne vertfall aldri tatt en tattovering om det ikke hadde betydd noe for meg. 


                                                                                                                          
                                                                                                                                                      

                                                                                                                                                      




 

Beskrivende bilder akkurat nå

// Weheartit.com 

 





Høst

Det har blitt høst, merker jeg.

Alle går ute og hutrer, og tar jakkene litt tettere på. Regnet kommer enda litt oftere, og vinden har blitt enda litt kaldere. Leksestabelen blir større og større, og motivasjoen mindre.
Likevel er høst så utrolig fint. 




 ♥ Varme, tykke gensere og kopper med kakao 

 ♥  Krystallklare morninger med frostrøyk

 ♥  Legge seg under dyna med drømmende, vidunderlig musikk på ørene 

 ♥  Klimpre på gitarstrenger eller trykke lengselsfullt på pianotangenter  

 ♥  Sovne til lyden av regnet

 ♥  Pakke seg inn i tykke pledd foran tv'en  

 ♥  Lengte etter han fine når det blir enda mørkere og stjernene lyser enda klarere og du er helt alene 

      Være lykkelig



 

Black and white



                                                       




Fearless



The clock is running

 
 
"Imagine there is a bank which credits your account each morning with $86,400, carries over no balance from day to day, allows you to keep nocash balance, and every evening cancels whatever part of the amount you had failed to use during the day.
What would you do?
Draw out every cent, of course!

Well, everyone has such a bank. Its name is TIME. Every morning, it credits you with 86,400 seconds. Every night it writes off, as lost, whatever of this you have failed to invest to good purpose. It carries over no balance. It allows no overdraft. Each day it opens a new account for you. Each night it burns the records of the day. If you fail to use the day's deposits, the loss is yours. There is no going back. There is no drawing against the "tomorrow". You must live in the present on today's deposits. Invest it so as to get from it the utmost in health, happiness and success! The clock is running. Make the most of today."




Confession time

Jeg har slukket lyset på soverommet. Krøpet sammen i fosterstilling i sengen, tviholder rundt puten. Holder øynene lukket. Jeg er redd. Ikke for mørket. Ikke for skumle spøkelser, hufsa, innbruddstyver eller grønne monstre under senga. Jeg er redd mine egne tanker. De som jager rundt i hodet mitt og etterlater meg hjelpesløs. Forvirret, fortapt og maktesløs. 



Jeg skjønner ikke hva som har skjedd. Før var jeg fryktløs. Tok sjanser - tok løpefart og satset på det høyeste. Nå er jeg så altfor redd for å feile. Den gamle meg kunne ikke brydd seg mindre om hva andre syntes om meg. Jeg ga faen, jeg hadde venner som tok meg for den jeg var og det var godt nok. Og det burde fortsatt være godt nok, for de vennene er der jo fortsatt. Jeg har til og med fått nye, fantastiske venner. Men nå har jeg istedet tanker som "ånei, h*n liker meg ikke, hva kan jeg gjøre for at han eller hun skal like meg bedre?" Jeg tør ikke lengre si det jeg mener høyt, i frykt for hva andre skal synes om meg. Har blitt feig. Det er så utrolig mye jeg skulle ønsket jeg taklet bedre. Før var jeg elendig på å være noe annet enn meg selv, men nå har jeg tatt på meg skuespillerrollen til en karakter som jeg ikke engang kjenner selv. Det er skummelt. Jeg er pissredd. Liker det ikke. I tillegg er jeg i en periode der jeg stadig finner nye feil med meg selv. Jeg ser på alle rundt meg, hvor pene de er. Sammenligner dem stadig med meg selv, og får lyst å knuse mitt eget speilbilde. Føler jeg ikke passer inn noe sted. Føler meg som en taper, en idiot uten mål og mening. Føler meg svak. Det verste er at jeg ikke skjønner hvorfor det er sånn. For jeg har jo aldri hatt det så bra som jeg har det nå, har aldri følt meg så lykkelig som de siste 8 månedene. Har egentlig aldri følt meg så verdsatt og så trygg. Jeg tror bare jeg står ved et veiskille nå, og er usikker på hvilken vei som fører meg hjem igjen. 



Jeg skal legge meg ned på puten igjen nå, og atter en gang lukke øynene. Men denne gangen skal ikke tankene mine få jage meg. Jeg skal stenge dem ute. Skjerpe meg, smile og bare være lykkelig. 


Har lest igjennom dette innlegget 456 ganger nå, og er fortsatt usikker på om jeg skal poste det. Hvorfor er det så vanskelig å skrive om følelser uten at det blir patetisk? Følte bare dette var noe jeg trengte å sette ord på. 

Søndag

Søndager. Å kunne våkne opp i armene til den nydeligste og ligge der i armkroken i flere timer og snakke om alt og ingenting. Ikke stå opp fra sengen før klokken blir 3, for vi har glemt tiden og slikt er lov på søndager. Spise seg stappmett på sjokoladerestene fra gårsdagen til frokost. Bli truffet av dansende solstråler som sniker seg inn gjennom kjøkkenvinduet. 

 
Få litt dårlig samvittighet av sjokoladespisingen og ta på seg joggeskoene for å kjenne den herlige vårluften mens du løper med Eyes Open i ørepluggene og lar tusen minner strømme gjennom hodet. Ta kornete bilder med mobilkamera fordi vårens første solstråler må dokumenteres.

                 
                 
               Tegne hjerter i doggen på dusjkabinettet etter du har latt det herlige vannet strømme nedover kroppen, gjort det bustete håret glatt og varmet kjølig hud.



Kjenne tomrommet etter han du for ikke så lenge siden ga hade-kyss til, og ikke får kysset igjen før om fem dager. Smile fordi helgen har vært fantastisk, og at du vet at uansett om det er tomt og trist og kjedelig å være alene, så vil du aldri være helt alene likevel. 

Sorrowing man

Dette bildet er tatt av Camilla (beste naboen i hele verden. Er så glad for at jeg har henne, for da vet jeg at det finnes noen andre her i verden som er like skadet som meg). 





Give me love




It is what it is



 

 

Guarded










Words I never said


I think that all the silence is worse than all the violence

Fear is such a weak emotion thats why I despise it
We scared of almost everything, afraid to even tell the truth
So scared of what you think of me, I?m scared of even telling you
Sometimes I?m like the only person I feel safe to tell it to
I?m locked inside a cell in me, I know that there?s a jail in you
Consider this your bailing out, so take a breath, take a few
My screams is finally getting free, my thoughts is finally yelling through

If there was an adward for laziness, I'd probably send someone to pick it up for me

- Følte meg en liten smule truffet akkurat nå ...







Fuck mondays



Mandager er så utrolig kjipe. Sleipe er de også. Etter en fantastisk helg så sniker de seg innpå, overser søvnmangel, golfballer under øynene og totalt manglende konsentrasjon og hilser på med et realt spark bak. Har våknet litt nå - når jeg snart skal sove. Har egentlig en historieprøve å pugge til, men får meg bare ikke til å lese. Finner tapeten på veggen mer interessant enn føydalismen i middelalderen. Vet ikke om det er smilet jeg har om munnen, tankene som konstant er et helt annet sted, de gode forventingene til morgendagen eller en blanding av alt sammen som gjør at konsentrasjonen har nådd bunnen. Får ta det som det kommer i morgen, og ta det med et smil. 

White Blank Page


Her white page 
and a swelling rage
You did not think when you sent me to the brink
You desired my attention, but denied my affections

Lead me to the truth and I will follow you with my whole life 






36 spørsmål

 

 1. kor gamal er du om fem år?
23 år.  


2. kor lang er du?
173 cm ca. 


3.  kven ringte du sist?
Pappa.  

 

4. kven ringte deg sist?
Pappa. 
 

5. kva stod på den forrige sms?en du fekk?
Haha :) kjempe synd i meg.  
 

6. føretrekk du å ringa eller senda sms?
Det kommer helt an på hvem jeg snakker med. Hater å snakke med fremmede i telefonen. 

7. kva farge har du på augene?
Blågrønne. 

8. når våkna du i dag?
Kvart på 6. Stod vel og merke ikke opp før halv sju.. 
 

9. kva er din favorittjulesang?
Fairytale of New York 
 

10. kva er din favorittplass?
I armene til min kjære hvor som helst i verden. 



 
11. kva plass likar du minst?
Klasserommet vårt med 30 minusgrader, minst. 

12. kvar trur du at du er om ti år?
No idea. 
 

13. kva skremte deg mest om natta som liten?
Hufsa. Og at jeg våknet opp og hele familien min var blitt til zombier - haha, storebror sine skrekkfilmer 

 

14. kor stor er senga di?
90" . 


15. søv du med eller utan klede?
Sover med t-skjorte og undertøy
 

16. kor mange puter søv du med i senga?
to. en til å holde rundt og en å ha hodet på. 
 

17. er du sosial?
Både ja og nei. Har ofte behov for å være helt alene, men trives best sammen med andre.
 

18. kva er din favorittis?
Dream-is med sjokolade og mint. 
 

19. kva er din favorittdessert?
Sjokolademousse. 
 

20. likar du kinamat?
JA. 



 
21. likar du kaffe?
Ja. 
 

22. søv du på nokon spesiell måte?
Sovner som regel  i fosterstilling eller på magen, men etter jeg har sovnet er jeg all over the place. 


23. er du eit avhengighetsmenneske?
nei.  
 

24. kjenner du nokon med samme bursdag som deg?
Vet om minst 6, inkuldert søteste Elisa 

 

25. vil du ha born?
en dag om veldig, veldig lenge. 
 

26. kan du nokon andre språk enn norsk?
engelsk og fransk. 
 

27. føretrekk du havet eller eit basseng?
Jeg vet ikke. Havet er så utrolig overvelmende og stort, og jeg har alltid fryktet det på en måte som jeg ikke forstår selv. Men samtidig er det ingenting som er mer fantastisk enn å drømme seg bort i en liten båt på havet, eller bade i lunket vann en sen sommerkveld. 
 

28. kva brukar du helst pengar på?
Mat, sko og klær. 
 

29. kan du rulla med tunga?
NEI! Sykt irriterende. 



30. kva har du som ringelyd?
In flames - Only for the weak 
 

31. kan du bytta olje på bilen?
Det har jeg aldri prøvd. 
 

32. leser du avisa?
Daglig innom vg, dagbladet og tv2 sine nettaviser, og leser lokalavisen i ny og ne. 
 

33. kva for radiostasjon høyrte du på seinast?
p1.
 

34. kva var det siste du skreiv ned på eit papir?
Noe i fransktimen i dag, men hva det var husker jeg ikke. 
 

35. når var du i kyrkja sist?
Barnedåpen til Emil for.. veldig lenge siden? 
 

36. er du lykkelig?
Helt utvilsomt, ja




Fant desse spørsmålene på bloggen til Marielle. Var egentlig 60 spørsmål, men jeg tok ikke med alle.
Nå kaller historieboken.. Ha en fin kveld da, dere!

Let's go acoustic

 

 




Fact-Fiction


Kunst. 

Only for the weak



Det er bare tirsdag enda, og jeg føler allerede at uken har vært endeløs. Er så utrolig sliten i kroppen og trøtt i trynet. Har bare slappet av med musikk siden jeg kom hjem. Gleder meg til å ta en lang og deilig dusj, for så å legge meg tidlig. Herlig med noen sånne dager også. 

Fremtiden

Fremtiden. Det er nå den formes. Det er nå de viktige valgene skal tas. Det er nå vi skal lære. Og det eneste jeg vet med sikkerhet at jeg er flink til - er å lære nye ting. Det legges mye vekt på det, alt man skal kunne. Alt man skal ta med seg videre. Men den kunnskapen jeg er mest glad for å bære med meg videre, er ikke matematiske ligninger, kjemiske begrep eller franske ord og utrykk som vi får undervist og banket inn i hodet i timene. Jeg vil heller si at det er det å inngå nye vennskap, det å aldri gi opp drømmene sine uansett hvor mye motstand du møter på, og å stå opp for det du tror på - uansett om det betyr å stå alene. Entusiasmen for å lære, mot til å prøve og feile, tålmodigheten til godta og forstå mennesker, i tillegg til evnen å tilgi både andre og seg selv - det er det som betyr noe. Å oppmuntre og vise omsorg til hverandre. Det er ikke før nå i det siste jeg har innsett hvor viktig det er. 

På vei mot en fremtid etterlater man seg også en fortid. Vi går alle rundt med arr - dype som knivstikk eller som små skorper. Uansett, gjør det vondt. Arrene som er der, de forsvinner aldri. Selv ligger mitt eget speil i tusen små glasskår strødd rundt meg. Speilet som holdt meg sammen, speilet som reflekterte meg. Bitene er på vei til å samles sammen igjen nå, ting er endelig på vei til å bli helt - men de små, usynlige sprekkene vil likevel alltid være der. Jeg har ikke pleid å vise det for noen, de sprekkene. Har tatt på meg masken og gått ut på teaterscenen, den vi alle står samlet på. For vi har dem på alle sammen - maskene som skjuler såre minner, vonde dager og knuste hjerter. Men i den siste tiden har teatersminken og den fæle masken blitt tatt av. Alle arrene, glasskårene - jeg har lært av dem. Lært å ikke la meg forbitre. La fortid være fortid. Bitterhet, frykt, sinne og fortvilelse er som en sykdom. Kjemper du ikke mot det, tar det knekken på deg. Jeg har alltid klart meg på egenhånd, aldri sluppet noen inn. Men nå har jeg noen å kjempe sammen med. Alt har blitt så mye enklere. 




Fremtiden, dere. Ikke vet jeg hva den bringer. Jeg håper for alle sin del at den er fylt med masse glede. Det er valgene man tar som lager veien inn i fremtiden - og jeg går mot det skiltet det står "lykke" på. Åpne opp hjertet, smil - og tenk at det er når det er som mørkest at stjernene skinner mest. 

 

Lengsel











Bare jeg som lengter etter sommeren nå? 

who you are

Sunday Morning

Jeg elsker søndager. Har hatt en helt herlig morgen. Har tuslet rundt alene i strikkegenser og tjukkesokker med musikk i høytalerene og kost meg med myke, nystekte vafler. Ute er det en krystallklar himmel, uten en enste sky og se. Herlig.











Nå er det historieframføring om investiturstriden, matteinnlevering og essay om revolusjonerende musikk i norsk som står for tur resten av dagen. Ha en fin dag da, dere   

[Uten navn]

Tester ut mobil-blogging, så slenger ut noen tilfeldige bilder med fantastisk kvalitet fra telefonen.

Kicking my heels alone






Jeg hater dager som dette. Dager man bare vil krype inn under dynen, drømme seg bort og ikke gå ut i det svarte vintermørket, ikke kjenne kulden som griper fast i deg og ikke vil gi slipp. Dager som dette, da savnet blir stort. Når hjertet banker saktere og alt føles håpløst. Du prøver å holde seg opptatt med andre ting, ting som må gjøres - og det hjelper litt. Men bare litt, for så blir alt rolig og stille igjen og du blir så utrolig alene. Tankene handler om bare en ting, og du innser at det er ingenting som virkelig hjelper, og på nytt blir du stille og motløs. Helt til telefonen ringer, og det er han. Han med den beroligende stemmen som er den fineste i hele verden, han som aldri vil deg noe annet enn det beste. Han som sier "hei, jeg ville bare høre stemmen din" og kaller deg for "godjenta mi". Og plutselig brer smilet seg om munnen og alt er ikke så galt og vanskelig likevel. 

So small

I won't give up

"Jeg hater denne årstiden mer og mer", sa hun. Men det var ingen andre som nikket samtykkende, eller sa seg enig. Var det ingen andre enn henne som hatet de skjærende kuldegradene, de tjukke klærne, det eletriske håret og å få støt i alt man tar i? De vakre snøkrystallene som dalte ned hadde hun egentlig ikke så mye i mot. De spredde bare glede, både for henne og vintersportentusiaster. Hun visste egentlig ikke hvorfor hun likte snøen. Men det var noe fortryllende ved det. Noe stemningsfullt, koslig. Lekende. Men ren is, bitende kuldegrader og mørke - det taklet hun ikke. Hun var i grunn et sommerbarn. Lunken bølgebrus, stekende sol og sommerbris var noe for henne. Spesielt nå. Denne sommeren hadde vært så bra. Fantastisk. Minnene satt godt i henne enda, selv om det var vanskelig å forestille seg dem ute i den mørke kulden. Noen ganger lurte hun på om det var noe om hun hadde drømt - det vikret så lenge siden at hun satt på en solseng og lot solstrålene spre seg over henne. Hun savnet det. Hun ville helst løpe i det grønne gresset, plukke små smørblomster, glemme alle sorger og leke et lite barn igjen - slikt er lov om sommeren. Alt vinteren brakte med seg, var dystert mørke, i mange versjoner. Det var så vanskelig å være positiv. Men likevel, må hun prøve. "Man kan jo ikke bare gi opp", hvisket hun stille til seg selv, der hun vandret alene under det glødende måneskinnet mens snøen stille hvisket bort alle spor. 



Heavy heart, heavy hands




Washed by the water




Better things



Glede.



Livet smiler til meg for tiden. Og jeg smiler tilbake. Et ekte, genuint smil. Jeg mener, det er en hel verden der ute. Musikk. Kunst. Fantastiske steder jeg aldri har vært, fantastiske mennesker jeg aldri har møtt. En verden full av ekte skjønnhet og lidenskap. Og ved min side har jeg verdens nydeligste skapning med de tryggeste og godeste øynene å oppleve alt sammen med, skape uforglemmelige minner med. Jeg har ingen grunn til å ikke være takknemlig, og til å ikke smile. Endelig, endelig er det min tur. Min tur til å være lykkelig. Jeg tar ofte meg selv i å lure på hvem jeg var før. Før jeg åpnet meg fullt opp for noen, og ble møtt med kjærlighet og tillit ved hvert eneste veiskille og smale sti. Før jeg dermed for første gang kunne kjenne små, blanke tårer i øyenkroken, tårer av ren glede. Før jeg klarte å forstå hvor fanastisk fint ting kan være. 

You and I'll be safe and sound




   Tok disse bildene i går kveld og da jeg skulle ta bussen hjem i dag. Får helt angst av den sinnsykt dårlige kvaliteten.. angrer på at jeg ikke hadde med meg kameraet mitt da jeg var ute i går, var så fint! 



Hurry up, we're dreaming




Love in black and white













Heartbeat

 

Colder Weather



 





Gotten

                                                             Jeg er så utrolig glad i denne sangen.  Favorittsang. 

 

 

Desember





eleeeendig kvalitet

 

Paradise















Slow Dancing In A Burning Room

Denne sangen traff meg rett i hjertet, vrengte alt innvendig og fikk tårer til å svelle opp i øynene. Nydelig 







Ja.. har ikke tatt noen nye bilder, så da kjører vi noen gamle. Bedre enn ingenting? 





Hei Ingvild









To where the skies are blue

Day 18 - Sør-Afrika

Day 18 - A picture of somewhere you'd love to travel

 
Bildet er hentet fra google

Sjø






Flere høstbilder







Høst







Spotify spillelister



Hei dere! Er det noen som har spillelister med bra musikk? I så fall er det bare å legge igjen linken i kommentarfeltet. Liker det aller meste. 

Her er noen av mine spillelister: 
Høst - Blanding av litt av hvert, det jeg har hørt mest på i høst. 
Sove  -  Rolig musikk som jeg pleier å sovne til 
Godt & Blandet  - Her ligger alle mine gamle spillelister, i tillegg til litt ny musikk. Over 4000 sanger, så vil tro det er noe for alle her, haha. 

Every teardrop



Hjerte



Take me away



Wish you were here



Day 17

Day 17 - A picture of the sexiest person alive 








Day 16

Day 16 - A picture of someone who inspires you


MARTE 
 

Nice guys

Something beautiful

 

Carry me









Paris 2








Paris, je t'aime








Foto: Mobbing

Tok noen bilder til en mediaoppgave i dag. Takk for finfine jenter som gladelig stilte opp som modeller!





 

Stay

 

B.o.b



September






Fjelltur




Gamle bilder






Happy



We all tried to grow up a little to fast



If you could do anything...



Day 15 - Before I die


Day 15 - A picture of something you want to do before you die

Listen over ting jeg vil gjøre før jeg dør, er lang.  


1. Reise jorden rundt, for å se verden slik den virkelig er. 


2. Bli så flink til å ta bilder at jeg kan opne mitt eget galleri. 


3. Bli god på gitar.


4. Snakke flytende fransk. 



5. Ta tattovering. Jeg vil ha en av en fem-tagget stjerne; for mamma, pappa og mine 3 brødre. Grunnen til at jeg vil ha en fugl, synes jeg er for personlig til å skrive om på bloggen. 


6. Flytte til et sted i USA, og bo der en stund. 


7. Besøke Eiffeltårnet. Kan skrive check bak dette punktet om 3 uker  ♥


8. Være et forbilde for noen


9. Kjøre meg vill, og ende opp på et fantastisk sted. 


10. Gjøre dette. 


Dette var bare en liten del av listen. Kan sikkert vise dere alt en gang. 
Jeg hoppet forresten over "day 14", som var å legge ut bilde av din favorittbutikk. Men jeg har ingen, hehe. 

Alle bildene untatt nr. 8 er hentet fra google.

Day 13 - Favorite band

 

Day 13 - A picture of your favorite band or artist 



Foo Fighters
er et band jeg alltid har likt. "Learn to fly" hørte jeg for første gang da jeg kanskje 6-7 år gammel, sammen med min storebror, og jeg har på en måte vokst opp med dette bandet. Det er derfor det betyr så mye for meg, ikke fordi jeg hører på sangene deres hver dag eller kan alle fakta som er mulig å vite om dem. Skulle likevel gitt mye for å kunne vært på konserten deres som var på Telenor Arena i juni...

Jeg ser på Dave Grohl (vokalisten) som en legende - mest på grunn av at han kunne sunget en side fra telefonkatalogen og det likevel ville hørest utrolig ut, men også på grunn av at han er en fantastisk låtskriver. 

What's not to love

                               

Day 12- A picture of something you love 

Jeg syns denne var litt vanskelig. Det er så mye jeg setter pris på og er glad i - jeg klarer ikke å velge ut én ting. 


Sommer, sol, glede. 






Herlige mennesker.  


Å ta bilder.  


Musikk.   Legg merke til at jeg ikke har mer spilletid.. Premium? Ja takk. 

 Det er så mange ting å sette pris på, og så mange små gleder. Kunne fortsatt med denne listen i en evighet, men skal gi meg nå. Ha en fin kveld da, alle sammen!





 

Day 11 - Hufsa

Day 11 - A picture of something you hate 



Ja.. Jeg er fortsatt redd Hufsa. Så enkelt tegnet, men skummel. 
Da jeg skulle søke opp bilde av henne, dukket dette opp: 


Ønsk meg lykke til med å få sove i natt.... 

 

Foto: Hjort





Flere bilder fra i dag


Sitatet måtte jo bare komme.....? 





Hahah, nå skal jeg spare dere for flere bilder av samme motivet :))

Rain

 








Photoshoot del 2


Så godt humør vi er i jaaaa.... 






Kommer sikkert en del 3 også senere. Hahaha, kunne like godt kalt innlegget for "selvdigger"? 

Photoshoot: Regn

Var ute og tok noen bilder med Camilla i regnværet i sted. Bildene av meg er det altså hun som har tatt. Og jeg er ikke gravid, bare kjolen som får det til å se sånn ut... hahahah. 















Day 9: Katrine

 Day 09 - A picture of the person who has gotten you through the most


Tror ikke jeg trenger å si noe mer. Du vet hva du betyr for meg, bestevenn. 
 

Day 8: your most treasured item

 

Day 08 - A picture of your most treasured item





skog

 Tror det er noe i veien med objektivet til kameraet mitt. Det vil ikke fokusere skikkelig, og det kommer opp en eller annen feilmelding.. Derfor har det ikke vært så god kvalitet på de siste bildene. 

Purple



You're beautiful



Fairytale





Bildedryss: 25. august











Hahah, tenkte å begynne å merke bildene mine, men det går tydeligvis ikke så bra.. Glemmer jo alltid å skrive på, hahah. 

Okeeeeei


Sitter på facebook som vanlig. Ingenting skjer. Jeg kjeder meg. 


Katrine skriver til meg. 


"Sjekk forskningslære på Fronter" sier hun 


"Ok?????"      


Går inn, åpner mappen for Teknologi og Forskningslære. Nytt dokument....


"Vannforsyningens ABC. Kapittel D- Vannbehandling"

PÅ 209 SIDER!!!


209 sider. Om VANN. Hahahahhahaha. Jeg valgte dette faget fordi
- 1: Det var et 3-timers fag. Det vil si: FRITIMER
- 2.  Jeg ville ikke ha kjemi eller noe annet for de med iq på 260. 
- 3. Jeg trodde det gikk ut på å bygge lego.  
- 4. Jeg trodde jeg var smart nok til å programmere en lego-bil, og ta prøve av et vannglass. FAIL.  


Men ellers er alt bra da........

 

 

Ja. Jeg er ganske meningsløs. 

Trude


Eg savna å kunne sjå deg kvar dag. Eg savna smilet og latter din, som får alle andre til å smile. Eg savna deg, du søte gode jente ♥       Pizza-date snart? 

07 - A picture that makes you laugh

Day 07 - A picture that makes you laugh



Ehm... et bilde sier mer enn tusen ord? 

I don't want to be anything other than me

 

Day 06 - A picture of a person you'd love to trade places with for a day

Det første som slo meg, var at jeg ville være Quinn James i One Tree Hill:



Ikke bare fordi hun er nydelig, talenfull og omsorgsfull, men også fordi jeg kunne gjort dette: 

Hahahah. 

Hadde heller ikke hatt noe i mot å være en fantastisk sanger og artist: 

Chris Martin 

Jeg er ikke fornøyd med meg jeg selv. Jeg kunne ønske jeg var en av de fine jentene, som alle guttene likte. Kunne ønske jeg var flink i sport, var skikkelig smart eller at jeg kunne være en av dem som alltid spredde glede. Skulle ønske jeg kunne være en av de som inspirerer andre. Men jeg er den jeg er. Det er ikke noe jeg kan forandre på. Jeg prøver alltid å være meg selv i alle situasjoner, og jeg vil aldri strebe for å bli noe annet enn det jeg er. Jeg vet at de vennene jeg har er venner med meg for den personen jeg er, fordi jeg er god nok for dem og fordi de setter pris på de egenskapene jeg har. Jeg vet at jeg blir sterkere av feilene mine, og at jeg kan lære av det når jeg tråkker skjevt. Jeg er sikker på at jeg kommer til å finne min egen lykke, selv om jeg aldri blir en fantastisk musiker, skuespiller, fotograf eller kjendis. Når alt kommer til alt, er jeg kanskje fornøyd med å være meg selv likevel. 



Fin tiger der bak altså..
 

  

Day 5 - Memories

 Day 05 - A picture of your favorite memory

Denne var virkelig vanskelig. Tankene mine går tilbake til så mange fantastiske stunder, og det er umulig å velge bare ett av minnene. Så jeg bøyer reglene litt, og legger ut flere gode minner. 



                  Bildet er tatt for bare en uke siden faktisk. Elsker hvordan slike små, bekymringsløse øyeblikk blir til minner man alltid vil sette pris på.


Tyrkia 2011. Min stesøsters kjæreste tok oss med på en fantastisk resturant oppe på fjellet, med usikt over hele Marmaris. 



Bildet er tatt i Tyrkia 2011, men vi gjorde akkurat det samme i 2010 også. Jeg tror jeg aldri har opplevd noe så behagelig og avslappende som å kjøre sakte framover i en liten elvebåt, med den slappe, avkjølende vinden rivende i håret. Helt fantastisk og bekymringsløst.



Min brors bryllup nå i sommer. 




Bursdagsfeiring nå i helgen til min kjære Trude ♥  Først litt shopping, deretter spa og Peppes. Herlig!


♥ Klassetur til England 2010

You can sleep and dream of all you want

 

Road to nowhere




Lenge leve høy iso.... 




Day 4

Day 04 - A picture of yourself and a family member


Meg og min skjønne nevø Lukas. 
 


Min "søster", jeg og Lukas.



100 days challenge - Day 3

Day 03 - A picture of the cast from your favorite show







100 days challenge - day 2

Day 02 - A picture of you and the person you have been closest with the longest

 
Meg og Camila. Har vel kjent henne siden den dagen jeg ble født. 

 


Hahaha, visste ikke at jeg hadde dette bildet. Aner ikke hva vi driver på med.. men det gjør vi sjeldent. Fint, forblåst hår har jeg også. 


100 days challenge

paperfly.blogg.no fant jeg en 100 days challenge som så ganske spennende ut. Jeg klarer jo aldri å avslutte noe så stort når jeg først begynner på det - 365 days challenge gikk jo rett til hel..... etter et par dager. Men skal prøve å holde ut denne gangen. Kommer ikke til å ta 100 dager etter hverandre, da. Begynner med den første nå, jeg! 

 Day 01 - A picture of yourself with fifteen facts

 
Tok profilbildet på facebook, gadd ikke å begynne å lete etter noe annet. Hehe

- Å sove er min lidenskap, selv om jeg sover alt for lite. Sover maks 4-6 timer om natten når jeg skal på skolen - men slapp av, tar igjen den tapte søvnen i timene
 - Jeg smiler nesten hele tiden
- Jeg elsker musikk
- Jeg har store problemer med å gjøre to ting samtidig
- Jeg bor "der ingen skulle tru at nokon kunne bu", og må ta buss i over en time til skolen. Må forresten bli kjørt i nesten 1 mil til bussen. 
- Jeg har en pervers og ekstremt dårlig humor. 
- Det som gleder meg aller mest, er å gjøre andre glad
- Jeg har ingen planer for framtiden, men har lyst å bli politi, journalist eller advokat. 
-  Helt frem til jeg begynte på videregående hadde jeg et stort ønske om å bli lege, selv om drømmen var helikopterpilot. Haha. 
-  Jeg spiser skiver med nugatti og banan til frokost 
- Jeg vil ha en tattovering av en stjerne på leggen. (Det har en personlig betydning for meg) 
- Jeg har hukommelse som en gullfisk. 
- Det jeg frykter mest er edderkopper og Hufsa fra Mummidalen.  
- Jeg liker å reise, og har bestemt meg for å reise jorden rundt en dag - så fort jeg får penger nok.
- Jeg elsker tyggis 

Shine on me

"Susanne, du må bloggeeeee!". Har hatt null inspirasjon eller lyst til å verken ta bilder eller blogge i det siste. Skal love å komme sterkere tilbake, med mer spennende bilder. Har mange ideér i hodet, men mangler modeller og utstyr. Skal se hva jeg får til likevel! 







White Wedding





Følg meg gjerne på tumblr: http://shephoto.tumblr.com/

Les mer i arkivet » Oktober 2013 » September 2012 » Mai 2012
hits