Confession time

Jeg har slukket lyset p soverommet. Krpet sammen i fosterstilling i sengen, tviholder rundt puten. Holder ynene lukket. Jeg er redd. Ikke for mrket. Ikke for skumle spkelser, hufsa, innbruddstyver eller grnne monstre under senga. Jeg er redd mine egne tanker. De som jager rundt i hodet mitt og etterlater meg hjelpesls. Forvirret, fortapt og maktesls.



Jeg skjnner ikke hva som har skjedd. Fr var jeg fryktls. Tok sjanser - tok lpefart og satset p det hyeste. N er jeg s altfor redd for feile. Den gamle meg kunne ikke brydd seg mindre om hva andre syntes om meg. Jeg ga faen, jeg hadde venner som tok meg for den jeg var og det var godt nok. Og det burde fortsatt vre godt nok, for de vennene er der jo fortsatt. Jeg har til og med ftt nye, fantastiske venner. Men n har jeg istedet tanker som "nei, h*n liker meg ikke, hva kan jeg gjre for at han eller hun skal like meg bedre?" Jeg tr ikke lengre si det jeg mener hyt, i frykt for hva andre skal synes om meg. Har blitt feig. Det er s utrolig mye jeg skulle nsket jeg taklet bedre. Fr var jeg elendig p vre noe annet enn meg selv, men n har jeg tatt p meg skuespillerrollen til en karakter som jeg ikke engang kjenner selv. Det er skummelt. Jeg er pissredd. Liker det ikke.I tillegg er jeg i en periode der jeg stadig finner nye feil med meg selv. Jeg ser p alle rundt meg, hvor pene de er. Sammenligner dem stadig med meg selv, og fr lyst knuse mitt eget speilbilde. Fler jeg ikke passer inn noe sted. Fler meg som en taper, en idiot uten ml og mening. Fler meg svak. Det verste er at jeg ikke skjnner hvorfor det er snn. For jeg har jo aldri hatt det s bra som jeg har det n, har aldri flt meg s lykkelig som de siste 8 mnedene. Har egentlig aldri flt meg s verdsatt og s trygg. Jeg tror bare jeg str ved et veiskille n, og er usikker p hvilken veisom frer meg hjem igjen.



Jeg skal legge meg ned p puten igjen n, og atter en gang lukke ynene. Men denne gangen skal ikke tankene mine f jage meg. Jeg skal stenge dem ute. Skjerpe meg, smile og bare vre lykkelig.


Har lest igjennom dette innlegget 456 ganger n, og er fortsatt usikker p om jeg skal poste det. Hvorfor er det s vanskelig skrive om flelser uten at det blir patetisk? Flte bare dette var noe jeg trengte sette ord p.

n kommentar

Pernille

01.05.2012 kl.22:59

uff, er ikke lett ha det snn! fr hpe det blir bedre snart, og inntill det, husk at du er nydelig uansett hva :-)

Skriv en ny kommentar

Susanne - Foto

Susanne - Foto

17, Frde

Hei! Mitt navn er Susanne. Jeg er 17 r gammel, og kommer fra Frde. P denne bloggen vil jeg hovedsaklig legge ut bilder som jeg har tatt selv. Kameraet jeg bruker, er Canon EOS D1000, og et objektiv p 18-200 mm. Flg meg gjerne p weheartit: http://weheartit.com/shephoto

Kategorier

Arkiv

hits