Fastlegers reservasjonsrett

        
Isbleike måneblenk kaldt gjennom fjøsgluggen glytte. 
Kyrne stod der med hangande hovud og sytte. 

Sjuk i ein bås som var tom låg ei attenårs jente, 
                                                                                                           jarmra seg håst for den stunda som snart var i vente.                                                                                                                                          

Det begynner å bli temmelig lenge siden denne bloggen har blitt oppdatert, og samtidig temmelig lenge siden jeg har skrevet noe som helst i form av helhetlige tekster. Likevel er det en sak som gjør meg så opprørt, både som sykepleierstudent og som kvinne, at jeg må skrive om det. Reservasjonsretten. En spesialavtale fastleger har fått som gjør at de kan reservere seg mot aborthenvisning, assistert befruktning og utdeling av p-piller. 

Først og fremst vil jeg bare begynne med å si at retten til å bestemme over sin egen kropp, herunder selvbestemt svangerskapsavbrudd, er en helt grunnleggende menneskerett. I Norge ble denne retten innført ved lov i 1978. Videre vil jeg også innformere om at det hvert år utføres nærmere 20 millioner usikre aborter. 68 000 dør som følge av komplikasjonene. [Piene, 2005]. Dette gjelder riktignok på verdensbasis og dermed også land der svangerskapsavbrudd ikke er tilgjengelig - men det er viktig å ikke glemme hvordan det var for uønskede gravide i Norge før loven ble innført. Ettervirkningene av selvpåførte aborter påførte ikke bare til grusomme psyiske påkjenninger, men også til ødeleggelser for resten av livet og - i verste fall - død. Jeg har selv hørt familiehistorier fra tidligere generasjoner om jenter som brukte strikkepinner for å ta abort, og om familiemedlemmer som slo for å ta livet av det ufødte barnet. 

Verken som vridande knivar i innvolen reiv ho, 
tankar som halsande hundar mot avgrunnen dreiv ho. 

Hikstande såg ho seg sjølv utor tenesta jaga, 
husbonden banna og dreiv ho på dør før det daga. 

Med et åpent og liberalt samfunn som det vi har i dag, følger det også med en mengde ulike meninger og verdisyn på kryss av både religioner, yrker og etnisk tilhørighet. Det er viktig å tørre og ha meninger som skiller seg fra majoriteten, og videre å handle i tråd med dem. Toleranse for dette er kanskje enda viktigere. Reservasjonsretten som leger allerede har fra 1975 som gjelder retten til å reservere seg mot å utføre inngrep selv, skaper derfor få problemer verken for sykehus eller enkeltmennesker. At denne reservasjonen skulle innebære henvisninger var derimot aldri noen intensjon fra Stortinget når loven kom. Det er nemlig en stor forskjell på det å skulle være den som utfører inngrepet, og å være den som henviser pasienten - langt borte fra abortprosessen. 
 
Bylten med barnet bar ho i armane sine, 
alt som ho åtte fekk plass i ei ørlita tine. 

Einsam med ungen sin, ingen å gå til, og faren - 
ho visste kje namnet eingong på den skamlause karen. 

Det er kanskje lett å si at denne reservasjonsretten til fastleger er en bagatell. At det er lett å "bare" henvise til en annen fastlege. Jeg synes dette er naivt å tro. Det er nemlig ikke alltid så lett, særlig ikke i små kommuner med få fastleger og lange avstander. For å ikke snakke om belastningen det er for kvinnen som allerede er i en sårbar situasjon å bli sendt på runddans gjennom helsevesenet. Etter min mening bør dette veie mye tyngre enn en allmennlegers samvittighet. Samtidig ser jeg heller ikke helt poenget med at en lege skal henvise videre til en annen lege, som så skal henvise til legen som skal utføre inngrepet. Fastlegen har da likevel vært det første leddet til at svangerskapsavbruddet blir gjennomført? Hvordan skal dette føre til at man sover bedre om natten?

Aldri i verda! Nei, før skal eit liv gå til grunne, 
ingen kan sjå meg, og liket skal aldri bli funne! 

Villøygd og frå seg av verk fram på fjøsgolvet kraup ho, 
sveitten i blodblanda strimor frå andletet draup ho. 

Det er lite gjennomtenkt å kreve at kvinner skal sette seg inn i hvilke reservasjonsregler fastlegen har. Det er ikke alltid man planlegger å bli gravid, og dermed planlegger man heller ikke at man kan komme til å trenge henvisning til abort. For å sette det på spissen; hva om man finner ut i svangerskapsuke 11 at man er gravid, og fastlegen har brukt reservasjonsretten sin? Hva om man ikke blir henvist i tide? Hva gjør man da? Farten på ulike prosesser i det norske helsevesenet er uansett noe alle vet ikke er til å skryte av. Noe annet som også kan poengteres, er at det fleste kvinner som får barn, gjør det fordi de ønsker det selv. Burde ikke da ønske om å ikke få barn stilles likt? 

Gråten seig over ho, løysande linn,
tårone rann etter utsogne kinn. 

Døyvt gjennom natta skar halvkjøvde klagande ynkar, 
stilla kom etter med spinkle, små sutrande klynkar. 


Svangerskapsavbrudd er aldri lett. Ikke for en stakkarslig gårdjente i 1905, ikke for en hvilken som helst kvinne i 2013. Aldri. Det er alltid kvinnen som er det svakeste leddet, og derfor bør det også være kvinnens kropp, behov og rettigheter som skal bli satt først - uansett hvor hun bor i landet og hvem hun har som fastlege. 

Stiv og ihopkrøkt i båsen ho låg då dei fann ho, 
livet var sløkt, og ei blodråk or munnvika rann ho. 

Ho fekk ikkje kristenmannsjord som dei andre, for presten, 
dei la ho i utmark, som ei som har dansa med pesten. 

Men op av den sandskrinne jord skaut ein kvasstagga klunger, 
han blomstra ein einaste vår, til han visna for hunger. 


Kilder:  
Piene, Bibiana. 2005, "Selvbestemt abort - en menneskerett?" http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/arkiv-reportasjer/selvbestemt-abort-en-menneskerett, lastet ned 26.10.2013
Sande, Jakob. 1981,"Dikt i samling: Budeia", Gyldendal Forlag, Oslo  

7 kommentarer

Anne

28.10.2013 kl.10:52

Det er en kortslutning her. Den svakeste her er ikke kvinnen, men barnet. Hvis kvinnen vil ta abort, så er det ingen "advokat" for barnet. Barnet er INGEN "celleklump", det er et selvstendig liv. Det finnes også haugevis av prevensjonsmilder, så det er ingen grunn til å bli gravid om man ikke ønsker det. Er man moden nok til sex, så er man også moden nok til å ta ansvar for et barn. Alle jeg vet om som har fått uplanlagte barn, er utrolig glad for at det ikke ble abort!

Hvis leger med SAMVITTIGHET ikke kan få reservere seg mot henvisning, så må alle slike gode leger slutte som allmenleger. Hvem kan være tjent med at gode leger slutter?

Barnet er IKKE en del av kvinnes kropp, slik propagandaen har lært deg. Kvinnen bør da bestemme såpass mye over sin egen kropp at hun unngår å bli gravid om det betyr så mye for henne. Er det HELT krise å bli gravid, så går det an å bruke to prevensjonsmidler eller droppe sex. For mange jenter idag bruker abort som et prevensjonsmiddel. - Dessuten, hvis en lege har problemer med å henvise en kvinne til abort, så er det en lege med samvittighet og ikke er kyniske slik som de som synes det er helt greit å ta livet av et barn! Det er betenkelig å ha en slik lege. Hvis livet ikke er mer verdt enn dette, så kan man lure på hva det neste blir. Hvilken gruppe vil bli sett på som så brysom at man kan ta livet av dem. Blir det eldre og syke eller funksjonshemmede? Når man bryr seg så lite om liv at man uten å blunke kan ta livet av noen bare de er små nok, så har man neppe noen skrupler for å ta livet av flere "brysomme" som koster folk tid og penger, for det er det spørsmålet om å få barn også dreier seg om. Man sier som regel at man ikke har tid (feks studiesituasjon) eller råd. Når dette veier så tungt mht avgjørelsen om abort, så bør man virkelig se på sitt menneskesyn!

Kim - Letterbomb

28.10.2013 kl.11:17

Det å faktisk kunne reservere seg mot arbeidsrelaterte ting som går så sterkt i mot personlige verdisyn er visst nok også en menneskerett sier de som har peiling på det. Og når legen sier at i en abortsak har dem to pasienter, så er jeg helt enig. Og når legene også forklarer at det å henvise til abort ikke bare er å skrive på en lapp, men det er gjerne flere møter med pasienten og en del undersøkelser. Hadde det nå bare vært å signere.

Susanne - Foto

28.10.2013 kl.12:01

Anne: At det ikke er noen grunn til å bli gravid om man ikke ønsker det, vil jeg påstå er ganske naivt å tro. Det er mange ting som kan føre til at man blir gravid selv om man ikke ønsker det, bl.a. feil bruk av p-piller (som kan skje de fleste ved uhell), for å ikke snakke voldtekt. Det er ikke sånn at man tenker at "jeg trenger ikke beskytte meg, for jeg kan jo bare ta abort hvis jeg blir gravid".

I alle yrker er det deler av dem man ikke liker, men som likevel må gjøres. Det å kunne reservere seg mot enkelte deler av et yrke som du etisk og prinsipielt er i mot på fritiden, blir for dumt spør du meg. For å sette det på spissen, hadde det blitt det samme som at man kunne reservere seg mot å behandle for eksempel narkomane fordi du er i mot narkotika. Man skal ikke kunne plukke ut hvem man vil hjelpe. Hvis det gnager så uendelig mye på samvittigheten å henvise rett til dem som skal utføre inngrepet isteden for å føre kvinnen som allerede står over en tøff avgjørelse rundt i systemet, kan man like godt sette seg i kassen på Rema 1000. Med mindre man har problemer med å selge folk pepsi max fordi det kan være kreftfremkallende da...

For meg hadde tid, studiesituasjon og råd som du selv nevner, veid tungt med tanke på en slik avgjørelse, og det er ingen ting i veien med mitt menneskesyn av den grunn. Jeg vil heller at barnet mitt skal vokse opp i trygge omgivelser med foreldre i fast jobb, stabil inntekt og en trygg plass å bo, isteden for å at jeg skulle tatt imot et barn uten noen fast inntekt osv. og kanskje uten å heller ikke være psyisk klar for ansvaret det innebærer, bare fordi noen mener det ikke er etisk riktig å ta abort. Det har ikke noe med å synes at "det er helt greit å ta livet av et barn", det handler om å kunne gi barnet et så godt liv og så gode oppvekstvilkår som mulig når det først kommer til verden. Igjen vil jeg poengtere at abort aldri er lett for noen, og å si at man "bryr seg så lite om et liv at man uten å blunke kan ta livet av noen bare de er små nok", blir litt for dumt. Om du noen gang snakker med en kvinne som har tatt abort og syntes det var helt ok, så gi meg beskjed - for det tror jeg du aldri kommer til å gjøre.

Susanne - Foto

28.10.2013 kl.12:08

Kim: Det er klart det ikke er lett å henvise til en abort dersom det er imot ditt personlige verdisyn. Men det er en del av jobben! I alle yrker er det ting ved dem man ikke liker, men det betyr ikke at man bare kan la være å gjennomføre dem av den grunn. Blir det samme som at en lærer kan reservere seg mot å undervise om islam fordi han selv er kristen, eller legen kunne reservert seg mot å behandle narkomane fordi man er imot narkotiske stoffer.

Kim - Letterbomb

28.10.2013 kl.12:16

Det er ikke sammenlignbart i det hele tatt. Å abortere er å drepe, å nekte å undervise om Islam er noe helt annet. Og man må bare akseptere at ikke alle leger vil være en del av et mord!

Pernille Nylehn

28.10.2013 kl.23:46

Takk for en fin bloggpost, Susanne.

Anne: Jeg har truffet veldig mange abortsøkende kvinner, det tror jeg kanskje ikke du har. Påstanden din om at mange bruker abort som prevensjon er tatt ut av den tynne luft, det er ganske enkelt ikke sant. Når det gjelder prevensjonsmidler, er det faktisk ingenting som er helt sikkert, ikke en gang sterilisering. Det eneste midlet som er helt sikkert er å være avholdende, altså ikke ha sex unntatt når man skal lage barn. Mener du seriøst at det er et realistisk alternativ?

De abortsøkende kvinnene jeg har møtt, har oftest brukt prevensjon, men den har av en eller annen grunn sviktet. Noen har vært utsatt for overgrep. De er uten unntak fortvilte over den situasjonen de er kommet i, de har tenkt grundig gjennom saken, og de har tatt avgjørelsen med tungt hjerte. Skal jeg slenge i dem at de burde ha brukt dobbel prevensjon eller latt være å ha sex?

Bidra til å drepe? En fastleges henvisning er ikke drap. Det er å henvise til en behandling hun har lovfestet rett til. Alt fastlegen trenger å gjøre er å gi kvinnen informasjon - om abortinngrepet, OG om muligheter og rettigheter hvis hun velger å beholde barnet - og skrive under på et papir. Aborten skjer ved et sykehus, enten med medisiner eller kirurgi, og utføres, etter dine landemerker, av leger og sykepleiere som mangler samvittighet, og som kan finne på hva som helst. For din del vil jeg håpe du aldri trenger å innlegges på en gynekologisk avdeling eller fødeavdeling, for alle legene og sykepleierne du treffer der, vil være slike mistenkelige personer.

Hege Sand

01.11.2013 kl.13:45

Utrolig bra skrevet! :)

Susanne - Foto

02.11.2013 kl.18:23

Hege Sand: Tusen takk! :)

Skriv en ny kommentar

Susanne - Foto

Susanne - Foto

19, Førde

Hei! Mitt navn er Susanne. Jeg er 17 år gammel, og kommer fra Førde. På denne bloggen vil jeg hovedsaklig legge ut bilder som jeg har tatt selv. Kameraet jeg bruker, er Canon EOS D1000, og et objektiv på 18-200 mm. Følg meg gjerne på weheartit: http://weheartit.com/shephoto

Kategorier

Arkiv

hits